Tjenester

Diagnostisk ultralyd
En ultralyd undersøkelse er en rask og pasientvennlig undersøkelse uten smerte og
strålebelastning.
Dette gir oss, i samsvar med en god klinisk undersøkelse, mulighet til å sette en mer presis
diagnose.

Hva er diagnostisk ultralyd?

Ultralyd bilder dannes ved at en håndholdt probe sender ut lydbølger. Når disse lydbølgene treffer muskler, sener, bein, vann og andre vevstyper så lages det et «ekko» avhengig av hvilken vevstype som treffes. Disse ekkoene fanges opp av proben, og det dannes et ultralydbilde på skjermen.
Refleksjon fra bein blir hvitt, mens all klar væske blir sort. Andre vevstyper får forskjellige gråtoner.

Diagnostisk ultralyd gir en meget god detaljeoppløsning og egner seg godt til å se skader og endringer rundt ledd, leddbånd, sener, muskler og slimposer.
Ultralyd kan blandt annet påvise sykdom og skader i muskel-skjelettsystemet slik som:

-tendinopatier(fortykkelser og irritasjoner også kjent som senebetennelser)
-kalkdannelser i msukler og sener.
– rupturer (avrivninger i sener og muskler)
-blødninger
-hevelse
-slimposebetennelser

Fordeler med ultralyd:

En av fordelene med en ultralydundersøkelse er at dette er en dynamisk undersøkelse. Dette
gir oss mulighet til å undersøke ledd, sener, muskler og andre strukturer i bevegelse.
Den store fordelen med dette er at man bedre kan vurdere hele området rundt det
smertefulle strukturen for også å se hva som kan påvirke i aktivitet.
Ultralyd er i dag den eneste radiologiske undersøkelsen som kan vurdere muskler, sener, ledd og bløtvev under bevegelse. Metoden har ingen kontraindikasjoner, og er egnet for blant annet pasienter som ikke kan gjennomføre MR-undersøkelser av grunner som
klaustrofobi, metallimplantater, pacemaker, mm.
Under ultralydundersøkelsen vil man alltid sammenligne med den friske siden for å vurdere om eventuelle funn er relevante eller ikke.

Ultralyd og rehabilitering

Ultralyd kan også benyttes til å vurdere effekten av behandlingen. Ett eksempel på dette er langvarige plager i senevev. Gjennom behandlingsforløpet kan ultralyd avdekke om senen blir «friskere» ved at den blir «slankere» og at innvekst av blodkar reduseres. På den måten kan man identifisere om det er behov i endring av behandlingsmetoden, avhengig av om det er fremgang eller ikke. Ultralyd kan også brukes rent funksjonelt, ved at man kan se hvordan muskler aktiveres eller ikke aktiveres når man gjør ulike øvelser. Dette brukes blant annet i behandling av langvarige ryggplager, der ryggmuskulaturen har nedsatt funksjon.

Fordeler med ultralyd

Kostnadseffektivt og uten bivirkninger

Gullstandard for undersøkelse av seneplager

Eneste billeddiagnostiske undersøkelse som utføres dynamisk

Effekten av behandlingen og skadeforløpet kan evalueres fortløpende og nødvendig
tiltak kan iverksettes raskt ved behov

Mulighet til å sammenligne skadet mot frisk side

Kort ventetid for undersøkelse

Begrensninger med ultralyd

Avhengig av undersøkerens kompetanse

Patologi i benstrukturer og inne i ledd kan ikke visualiseres på ultralyd, om en struktur ikke kan fremstilles optimalt eller om man har mistanke om en annen underliggende årsak til en plage henvises du videre til røntgen, CT eller MR.

Alle injeksjonsbehandlinger foregår alltid i samråd med pasientens fastlege og etter grundig undersøkelse.
Trykkbølge
Radial trykkbølgebehandling (rESWT) er en fysikalsk behandling som brukes ved langvarige seneplager og smertetilstander i muskel/-skjelett. Behandlingen består av å sende en rekke høyenergi-lydbølger inn i skadet vev. Dette er med på å sette i gang tilhelingsprosessen og legge til rette for at kroppen kan legge ned frisk vev. Fordelen hos Msk spesialisten er at man kan få en grundig funksjonsundersøkelse etterfulgt av ultralyd av skadet sene/vev som gjør det mulig å punkt-behandle enda mer presist med trykkbølge.

De vanligste plagene vi behandler med trykkbølge:
- Kalkskulder, tendinose av rotatorcuff senedrag.
- Trochanter- tendinose og bursitt ( senebetennelse i hofte og /eller slimpose)
- Jumpers knee/hoppe kne og runners knee/løpe kne
- Akilles-tendinose og beinhinnebetennelse
- Plantar facitt/faciose og hælspore.
Kontraindikasjoner og ting man må ta hensyn til
- Hjerte og sirkulasjonsforstyrrelser
- Graviditet eller kreft
- Sterke blodfortynnende medisiner
- Ingen kortisoninjeksjon senere enn 2 uker før behandling. Dette er noe avhengig
  av struktur og område som har blitt injisert. Ta kontakt med aktuell NEMUS
  klinikk for å diskutere problemstilling
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24800188/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29154232/

Treningveiledning og rehabilitering

Msk spesialisten kombinerer alltid funksjonell trening og rehabilitering med alle andre behandlingsmetoder. Dette for å sørge for at du som pasienten har alle nødvendige verktøy for å holde deg frisk, funksjonell og smertefri etter endt behandlingsperiode.
Treningsprogram blir skreddersydd til deg og dine plager.
Det kan også tilbys individuell oppfølgning i treningssal, hvor du får trent under veiledning for å sikre best mulig teknikk og utførelse på din trening.
Injeksjonsterapi
Ultralydveiledet injeksjonsterapi

Msk spesialisten har flere års erfaring med bruk av ultralydveiledet injeksjonsterapi.
Når konservativ behandling ikke fører frem kan injeksjoner være et alternativ.

De ulike injeksjonene som kan settes er:
- Kortison
- Dry needling
- Kalkskylling
- PRP
- Hyaluronsyre
I de aller fleste tilfeller ønsker man at konservativ behandling er forsøkt før en injeksjon vurderes.

Eksempler på dette er avlastning, sykemelding, tilpasset trening, manuell behandling som massasje eller mobilisering, dry needling, ergonomiske tilpasninger, aktivitetsstyring eller trykkbølge.

Bruk av ultralyd ved injeksjoner fører i gjennomsnitt til at mindre medikamentdose benyttes sammenliknet med for eksempel systemisk tablettbehandling eller injeksjoner satt «blindet/anatomisk guidet».

En grundig klinisk undersøkelse, ditt skadeforløp og symptombilde, samt tidligere behandlinger og ultralyddiagnostikk vil legges til grunn for valg av behandling.

Kortison
Mange forbinder kortison med negative bivirkninger og er redde for overforbruk, men
kortison er i utgangspunktet kun en syntetisk variant av et hormon vi har i kroppen, nemlig kortisol. Kortison benyttes først og fremst på grunn av sin antiinflammatoriske egenskap ved betennelse. Noen ganger kan kroppens reaksjon på en skade bli kraftigere enn nødvendig, og dette kan være uhensiktsmessig. Da vil behandling med kortison via injeksjon være en trygg og effektiv behandlingsmetode.

Kortison benyttes som et godt virkemiddel ved behandling av betennelse og plager fra
slimposer, ledd og seneskjeder der inflammasjon er årsak til hevelse og smerte og ikke slitasje slik vi ofte ser ved senebetennelse. Gjennom kortisonens betennelseshemmende virkning, vil irritasjoner i ledd og slimposer betydelig reduseres, og derav smertedempes og normal funksjon vil re-etableres.

Hyaluronsyre
Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende molekyl som finnes i bindevev og leddvæske, og som gir smøring og demping i et friskt og normalt ledd. Nyere studier viser at behandling med hyaluronsyre hos pasienter med artrose er en effektiv metode uten alvorlige bivirkninger.
Injeksjon av hyaluronsyre har vist seg å være effektivt på både inflammasjon og smerte, det gjenoppretter smøring og støtdemping i leddet, forbedrer leddfunksjonen, opprettholder normal væskebalanse i leddet og gjenopprette normal leddfunksjon.
For mange kan dette gi bedre livskvalitet. Injeksjon med hyaluronsyre inneholder høye nivåer av konsentrert hyaluronsyre (HA) som etterligner effekten av naturlige HA.
Injeksjonen gjenskaper nivået av HA i leddet som er naturlig redusert under utviklingen
av artrose.
Dersom du har artrose med store smerter i kne, hofte eller andre ledd og ingen annen behandling har hatt effekt, kan det være hensiktsmessig å forsøke behandling med HA.

Blodplatebehandling PRP
Behandling med PRP (platerikt plasma) er i realiteten injeksjonsbehandling med
pasientens eget blod. I blodet finnes blodplater og i disse finnes en rekke proteiner som fungerer som veksthormoner for kroppens celler og vev.
Når vi kutter oss i huden aktiveres blodplatene slik at immunforsvaret reparerer skaden. Det samme skjer når vi skader en sene eller et ligament i kroppen.
Vi vet at disse reparasjonsprosessene er avgjørende for at vevet skal kunne bygge seg opp igjen. Hos noen stagnerer denne fasen av ulike grunner og kroppen klarer ikke
lengre å reparere seg selv.
Dersom alle andre tiltak er forsøk for tilheling av en skade uten optimalt resultat (tilpasset aktivitetsnivå, sykemelding, rESWT(trykkbølge), dry needling, eksentrisk trening osv) kan PRP behandling være aktuelt å forsøke. Dette gjelder spesielt ved skader i vev som ikke gror av seg selv eller der skaden er såpass stor at sannsynligheten for normal tilheling er liten.

PRP kan benyttes ved akutte skader, for eksempel for å korte ned et skadefravær ved en idrettsskade. Spesielt ved skader på senefester og ligamenter kan det være effektfullt, da disse strukturene har liten blodsirkulasjon.
Ved PRP behandling tappes det blod fra pasienten som deretter sentrifugeres igjennom en spesielt patentert sentrifugeringsmaskin. Dette resulterer i at en høyere konsentrasjon av blodplater samles og dette blir deretter injesert i det aktuelle området.

Lokalbedøvelse
Bruk av lokalbedøvelse har både en diagnostisk og en terapeutisk effekt. Ved utredning av ortopediske skader eller smertetilstander kan lokalbedøvelse benyttes for å teste ut hvilken struktur som er affisert, eller hvilke smertemekanismer som er årsaken til pasientens plager.

Kalkskylling
Kalsifisert tendinose (kalkdannelse i en degenerativ senestruktur) representerer en klinisk utfordring for både pasient og behandler. Tidligere ble det ofte utført acromionreseksjon ved store kalkdannelser i det subacromiale for å skape bedre plass.
Dette er en behandling ortopeder nå er mer restriktive med å foreskrive. De anbefaler først kalkskylling eller sjokkbølge/trykkbølgebehandling (ESWT/rESWT)i
kombinasjon med tilrettelagt trening.
Ved kalkskylling bruker man ultralydveiledning og lokalbedøvelse mens man går man inn i skuldersenen med en injeksjonsnål og det pumpes inn xylocain(hurtigvirkende lokalbedøvelse). Mottrykket fra innsiden av kalkdannelsen sørger for at kalken som
løser seg opp skylles inn i sprøyta og nivået av kalk i senen reduseres.
Behandlingen avsluttes ved at man gjennomfører en dry needling av resterende kalkrester i senen for å stimulere kroppen til å bryte dette ned selv. For å unngå en
kraftig inflammasjon av den subacromiale bursa etter inngrepet settes det 1 ml (40 mg)kenacort (kortison).
Bruken av ultralyd sikrer presisjon i behandlingen slik at terapeuten med bedre treffsikkerhet kan behandle det aktuelle området med nålen. Nålingen skaper interne
blødninger i senevevet. På denne måten gis kroppen stimuli til raskere tilheling av skadet senevev.

Alle injeksjonsbehandlinger foregår alltid i samråd med pasientens fastlege og etter grundig undersøkelse.
Kalkskylling

Kalkskyllingsmetoden går ut på at man under sonografisk (ultralyd) veiledning og
lokalbedøvelse, går inn i skulder-, hofte- eller knesener med en injeksjonsnål.

Ultralydveiledning av injeksjonen sikrer presis behandling. Det pumpes så inn en
spesialvæske (hurtigvirkende lokalbedøvelse) og saltvann. Mottrykket fra innsiden av
kalkdannelsen sørger for at kalken som løser seg opp skylles inn i sprøyta og nivået av kalk i
senen reduseres. Behandlingen avsluttes ved at man gjennomfører en ” dry needling” av
resterende kalkrester i senen for å få kroppen til å bryte dette ned selv, om det skulle være
nødvendig.

Pasienten kommer til kontroll etter 2 uker, hvor man vurderer behovet for å gjenta
behandlingen.
Kalkskylling er en metode som etter hvert er godt dokumentert i forskningen.

Det er ikke alle pasienter med kalsifisert tendinose som vi kan foreta en kalkskylling på.
Avgjørende for et godt resultat at kalsifikasjonen har riktig konsistens. Vi vurderer
kalsifikasjonens konsistens ved hjelp av ultralyd før vi foretar inngrepet.

Kalk som gir gode resultater fremstår som en ekkorik struktur i ellers normalt senevev, og
den gir noe «skygge» på bildet som angir at den har en hardere konsistens enn resten av
senevevet. Kalsifikasjoner som har stått svært lenge kan gi en kraftigere skygge på
ultralydbildene. Disse kalsifikasjonene er ofte ikke mulig å løse opp med skylling, og vi endrer
derfor teknikk til dry needling eller trykkbølge.

Alle injeksjonsbehandlinger foregår alltid i samråd med pasientens fastlege og etter grundig undersøkelse.
Dry Needling

Dry needling (nålebehandling, tørrnåling, IMS) er en behandlingsteknikk som innebærer at det stikkes tynne nåler direkte inn i smertefulle myofascielle triggerpunkter (muskelknuter) og stramme bånd i muskulaturen.

Dry needling er ikke det samme som akupunktur. Selv om disse behandlings metodene har visse likheter med tanke på nålene som brukes bygger de på helt ulike medisinske tradisjoner. Betegnelsen dry needling brukes derfor også for å skille mellom bruk av nåler innenfor vestlig medisinsk tradisjon og bruk av nåler i tradisjonell asiatisk medisin (akupunktur).

Myofascielle triggerpunkter er hyperirritable punkter i muskel og senevev som skjer ved at det blir redusert lokal mikrosirkulasjon og oksygentransport til omkringliggende vev.
Disse punktene kan gi utbredt stivhet, muskelsmerter og nedsatt funksjon.

De fleste vil ikke oppfatte at nålen stikkes inn, det pasienten vil kjenne er den lokale twitch responsen i muskelen som behandles. Mange beskriver følelsen som et lite elektrisk støt. Denne twitch responsen er et ønsket resultat og en nødvendig reaksjon for at behandlingen
skal ha full effekt. De fleste pasienter opplever ømme og såre muskler umiddelbart etter behandling. Dette
gjelder de muskler som er behandlet, dette kan vare i fra noen få timer og opptil to dager.

Kietrys, David M., et al. «Effectiveness of dry
needling for upper-quarter myofascial pain: a
systematic review and meta-analysis.» journal of
orthopaedic & sports physical therapy 43.9 (2013):
620-634.

Liu, Lin, et al. «Effectiveness of Dry Neeedling for
Myofascial Trigger Points Associated with Neck and
Shoulder Pain: A Systematic Review and Meta-
analysis.» Archives of physical medicine and
rehabilitation (2015).